Søk i denne bloggen

fredag 3. desember 2010

Fordelen med å være gal.

Jeg har registrert at psykiske lidelser blir mer og mer populært i vårt langstrakte land. Som den fashionistaen jeg er har jeg selvfølgelig også skaffet meg en. Det har vært en mildt sagt strabasisøs reise, men etter ti år med "skal ikke du snart bli voksen?" og "du som er så pen og ressurssterk trenger da ikke holde på på denne måten?" fikk jeg altså diagnosen bipolar lidelse. Jackpot!

Det finnes mange fordeler med å være bipolar. Her er noen av dem:

- Livet er mer fargerikt når man er koko. Eller, dette vet jeg jo ikke sikkert, siden jeg ikke har opplevd å ikke være koko.

- Innlegg som dette: http://grusommemarit.blogspot.com/2010/01/taco.html blir mye morsommere hvis man vet at jeg var innlagt på psykiatrisk da jeg skrev det.

- Hvis noen spør hvordan jeg har fått alle arrene på underarmen min kan jeg komme med kommentarer som: "Jeg er usedvanlig klønete" eller "jeg har jobbet som slakter for Nortura, men jeg fikk sparken fordi jeg rett og slett var FOR positiv".

- Jeg får applaus hvis jeg kommer på legevakta uten at det er jeg selv som har påført meg skade.

- Jeg slipper ofte bedøvelse når jeg skal sy fordi legen konkluderer med at slike som meg neppe betaler skatt, og ingen skatt - ingen bedøvelse.

- Dersom Martin Luther, Thomas Jefferson, Johan Wolfgang Goethe, Henrik Wergeland, Robert Schumann, Amalie Skram, Arne Garborg, Winston Churchill, Leo Tolstoj og Johan Borgen hadde vært på facebook, kunne jeg ha invitert dem med i gruppa "Vi som er bipolare - high five!". Bare tanken på det er innmari kul.

- Ekstremsport er unødvendig. En helt vanlig sommerferie på hytta kan virke som en ekspedisjon til nordpolen på stylter når man er deprimert.


- Jeg kan føle meg rusa på livet uten å være gladkristen.

Se, så! Tipper mange av dere skulle ønske dere var bipolare nå. Men ikke fortvil, det finnes et hav av psykiske lidelser der ute, og en av dem passer sikkert til akkurat deg. :)

Selv kan jeg ikke tenke meg noe bedre enn å være bipolar. Eller, kanskje jeg heller ville ha vært en havørn. Hvis jeg kunne velge.


13 kommentarer:

Ingvild sa...

*mos*

Anonym sa...

Kjære Marit
Det var så godt å lese det du skriver her. psielt nå når jeg er fylt av angst og depresjon. Kjenner meg godt igjen i det du skriver og føler meg litt mindre ensom. Men f"#&n heller det er tøft å være levende.

Grusomme Marit sa...

Hei,

Så bra du synes det! Du er ikke alene, skjønner du. Og ja, det er tøft å være levende til tider, men det er sikkert ikke så innmari kult å være død heller. Eller, det vet vi jo ikke, men du skjønner hva jeg mener. :)

Anonym sa...

Hehehe, overhodet ikke kult å være dø! Been there done that lissom:)
Slik jeg ser det er det lite toleranse for lidelse i dagens samfunn. Det meste handler om hvordan å leve smertefritt. Så plutselig en dag står vi no her,skremmt og skamfull når det gjør vondt, vi vet ikke hva vi skal med denne smerten for ingen har gitt oss beskjed om at lidelse er like naturlig som innpust og utpust. Jeg tenker at hvis vi ser på lidelsen som en naturlig ting da kan vi også dele med hverandre om hvor lidelse. Først da skjer det noe med en, man kan til og med komme til en tilstand av aksept.
Så kjære Marit takk for at du minner meg på at jeg ikke er alene :) Klem

Grusomme Marit sa...

Been there, done that? ;) Enig i at lidelse blir sett som et slags handicap i vesten i dag. Les dette innlegget for eksempel: http://grusommemarit.blogspot.com/2009/05/vare-flelsesmessige-symptomer.html . Det er tatt fra en veldig fin bok som jeg dessverre ikke husker hva heter, men skal si fra hvis jeg kommer på det. :)

Anonym sa...

Kjempe inspirerende utdrag. Skriv gjerne om du kommer på hva boken heter.
Og når det gjelder Benn there...komentaret, først var det jo et forsøk på å være morsom/kul så jeg blir likt(?!)en skade jeg har, plomper ut de rareste ting når trangen om å bli likt blir sterk. Men ved siden av min desperasjon om å bli likt og ikke bli avvist er det en annen ting jeg mente med det jeg sa; Hvis man tenker gjennfødsel så har man allerede dødd mange ganger før. Minner meg om en ting en kompis av meg sa" Hvirfor går alle sammen og er så redd for å dø? Ingen går rundt og stresser og tenker Herregud, herregud jeg har blitt født!"

Grusomme Marit sa...

Jeg liker personer som plumper ut med de rareste ting, enten de gjør det for å bli likt eller av helt andre grunner. De fleste er nok redde for ikke å bli likt av og til, kanskje trikset er å fokusere på hva man liker i andre? Det hjelper iallfall for meg, selv om jeg av og til tenker: "Hjelp, jeg er født!". ;)

Lonely Rita sa...

Tusen, tusen takk for dette innlegget, jeg føler det skottar som deg, men får ikke til å fortelle det til andre fordi jeg er redd de skal se ned på meg. Jeg er bipolar. Og som du formidler er det både gode og dårlige sider med en slik tilstand. Innlegget ditt ta meg et puff i retning snakke med andre om dette. Du virker å være klok, skal vise innlegget ditt til andre i samme situasjon. Jeg kjenner mange. Ønsker deg all mulig lykke og fremgang:)

Grusomme Marit sa...

Hei!

Selv takk! Man velger jo selv hvor åpen man vil være om det. Jeg tenkte nøye over det før jeg publiserte dette innlegget, men for min del føles det riktig å være åpen om det, og ha mulighet til å tulle litt med det. Bipolar lidelse er ikke noe hvermannsen kan så mye om, og jeg tror det er viktig å ufarliggjøre psykiske lidelser. Mange er redd for det som er ukjent, og tror at man er ustabil og kan finne på hva som helst. Jeg tror ikke du skal være redd for at andre skal se ned på deg. Hvis de gjør det, får de ta det på egen kappe. Vær stolt av den du er, og vær åpen om sykdommen dersom dette føles naturlig for deg. :)

Ch sa...

Geniale formuleringer, haha! Og kjenner meg igjen i mye av det... jeg er ikke bipolar selv, men jeg har nok av diagnoser å ta av.

Det gjør en umulig dag litt bedre ved å lese galgenhumor som dette :)

Grusomme Marit sa...

Tusen takk, superdupert å høre at du setter pris på det. :)

Lars Ivar sa...

hei, fint det du skrev om galskap. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er de gale som er normale. De normale derimot, er til tider fullstendig gale. Derfor er en porsjon galskap nødvendig for å holde på en sunn normalitet. Slik f eks du gjør ved å uttrykke deg. Det er veldig bra! Hilsen Lars

Grusomme Marit sa...

Hei, Lars! Hehe, ja, gal er det nye normal. Synes dessuten vi mennesker burde bruke mindre tid på å skamme oss, og mer tid på å le. :)