Oslo - Lillehammer.

Her om dagen kjørte vi bil fra Oslo til Lillehammer.

T: Mamma! Ikke syng!
M: Jamen, du lar meg ikke høre på radio, og jeg må holde meg våken! Tenk om jeg sovner, da.
T: Da må bilen kjøre alene.
M: Ja, og det kommer ikke til å gå så bra. Den kommer til å kjøre av veien.
T: Ja, da må vi få ny bil.
M: Eller kanskje vi dør.
T: Da må vi til doktoren.
M: Hjelper ikke med doktor når man er død.
T: Bestemoren min døde. Hjertet sluttet å slå, og da kom doktoren og tok skinner på armene og på bena, og så tok de ut hjertet og fikset det, og så var hun ikke død lenger.
M: Jøss.
T: Og så fikk hun ny bil.
M: Haha.
T: Ikke tull!

Ingenting betyr noe.

T: Vet du hva pingo betyr?
M: Nei?
T: Det betyr det samme som omniku.
M: Og hva betyr det?
T: Ingenting.

Alternativ slutt?

M: "Og så giftet Snøhvit seg med prinsen, og hadde et flott bryllup. Og dronningen ble så redd for aldri mer å være den vakreste at hun falt om på gulvet og døde".
T: Var det prinsen som døde?

Ikke for å overdramatisere, men....

M: Hadde du voksesmerter i natt?
T: Ja.
M: Var det veldig vondt?
T: Ja. Og nå har jeg brukket armen.

Her lukter kristenmanns blod.

T: Mamma, kjenner du den lukten?
M: Nei, hva da?
T: Jeg lukter noe ekkelt.
M: Jeg kjenner ikke noe. Er det meg?
T: Haha, nei.
M: Hva lukter det?
T: Det lukter puseøyne.
M: Puseøyne?
T: Neida, det lukter rotteblod.
M: Rotteblod, ja. Så klart.

Morgenritualer.

M: Åh, jeg MÅ ha kaffe.
T: Åh, jeg MÅ ha biola.

Selvtillit.

T: Hans, kan du hjelpe meg?
M: Hans?
T: Ja, jeg kaller deg Hans, selv om du er hjelperen min.
M: Jahaja.
T: Du er hjelperen min, og jeg kan masse om alt. Jeg kan klippe masse. Og bake masse. Jeg kan alt!