Flott.

Jeg har litt problemer med ordet "flott". Det vil si, jeg synes det høres veldig rart ut når det brukes om mennesker, altså i utsagn av typen: "Du er en flott person". Jeg vet at nesten alle andre synes dette er helt normalt, og bruker det flittig, men jeg kniser inni meg hver gang jeg hører noen bruke "flott" på denne måten. Noen ganger kniser jeg høyt også. Eksempler hvor det passer seg å bruke "flott" kan være: "Se på tantes flotte, nye brosje!". Eller: "Denne flotte utsikten er ubetalelig". Eller: "Biff på en mandag? Skal si dere flotter dere!". Men å si at noen er en flott person blir altså bare rart for meg.

Det kan ha å gjøre med at dersom noen sier "Marit, du er kjempeflott!" til meg, er det første jeg ser for meg denne:

Hallo, jeg er en kjempeflått. Se opp for Marit, kjempeflåtten! Mhoahahahaha!