Bare et lite dikt.

Hadde lyst til å dele et dikt eller en sangtekst med dere, som jeg og en venninne skrev da vi var ni år. Jeg vil kalle det en slags slektskrønike i poesiform. Full av nødrim kanskje, men det er viktige tema som tas opp, som psykiske problemer, sorg, uenigheter, vennskap og familiesamhold. Dessuten fruktspising.

Bestefar spiser en mandarin
Bare en kvart
Men det i en fart
Han sitter der inne og leser kart
Men plutselig blir jo alt svart
Der ligger bestefar god og søt
Og under seg har han en pute så bløt
Slik gikk det med bestefar
Fordi han leste kart
Og han spiste en mandarin
Men alltid bare en kvart

Mormor hun sitter i stua nå
Kom skal vi gå
Gå og se på
Hun sitter der inne så sløv og vulgær
Og spiser opp noen små bær
Bærene fikk hun av herr og fru stær
Men plutselig bare så ligger hun der
Slik gikk det med mormor
Fordi hun spiste bær
Men før hun begynte å spise bær
Så var hun jo sløv og vulgær

Bestemor sitter på loftet nå
Leser en bok for å bli klok
Egentlig kan hun jo ikke se
Men nå fikk hun lyst til å be
Men når hun reiser seg for å be
Da detter hun plutselig bare rett ned
Slik gikk det med bestemor
Fordi hun leste bok
Til tross for at hun ikke kunne se
Ja hun blir nok aldri klok

Farfar han sitter i kjeller'n han
Har bare ei tann, han er ikke sann
Han er for sin alder en liten mann
Jeg lurer på hva han ei kan
Plutselig lå han der fin og tjukk
Han minte meg faktisk litt om broder Tuck
Slik gikk det med farfar
Fordi han satt i kjelleren
Han var jo forsåvidt en liten mann
Og hadde bare ei tann

I gangen der finner vi farmor der
Hun ligner på mor som flytta i fjor
Hun er ikke større enn farfars tang
Men plutselig sier det bang
Ja der ligger farmor så liten og skakk
Og er mye tynnere enn før hun sprakk
Slik gikk det med farmor
Hun bodde i en sko
Der hadde hun både do og lo
I hennes lille bo

Morfar er ikke så veldig rar
Men veldig snar og litt av en kar
Han ligger dessverre og sover nå
Ja høyt oppi himmel'n det blå
Men noen ganger han kommer ned
Og da hogger han jammenmeg alt som er ved
Ja slik gikk det med morfar
Ja før han døde bort
Først var jeg veldig lei meg
Men det gikk veldig fort

Tante hun sitter i senga si
Så kommer vi med et par ski
Men neimen om tante vil gå ut nå
Nei hun vil bli hjemme og spå
Men når hun reiser seg gul og blå
Da mister hun jammenmeg enda en tå
Slik gikk det med tanta mi
Fordi hun var så blid
Og fordi hun ei ville ut og gå på ski
Så måtte hun forbli

Oldefar sitter i vinduet
Han ser mot det blå der morfar er nå
Han lurer på om han skal hoppe ned
For da vil han morfar få se
Fr morfar det er jo hans kjæreste venn
Så det er ikke rart han vil se ham igjen
Dette tenker oldefar
Når han vil dette ned
Det er ikke rart han ville det
For da fikk han morfar se

Oldemor sitter ved bordet sitt
Hun tenker at jeg er litt av en dritt
Hun smører inn håret med bjørnebær
Og møkker til sine klær
Hun gjør det fordi hun skal vise det
at hun kan være like rampete
Dette tenker oldemor
Når hun sitter ved sitt bord
det var hun som kastet ut min storebror
det likte ikke mor

Grandtante sitter og gråter høyt
Hun tåler en støyt men det ble vel litt drøyt
At oldemor sa hun var så sær
Som hatet bjørnebær
Men oldemor hatet jo tyttebær selv
Så det hadde ikke mye å si likevel

OBSOBS: Glemte å føre opp medforfatter og inspirasjonskilde Marit Nybakken.