Søk i denne bloggen

tirsdag 11. januar 2011

Alder er et flytende begrep.

T: Elise har flyttet til bestemoren min i Afrika.
M: Kanskje vi skal flytte til Afrika? Du og jeg?
T: Ja. Men det er veldig langt å kjøre.
M: Det har du rett i. Og litt vel langt unna pappa, kanskje.
T: Ja. Men da jeg var voksen, syklet jeg til Afrika. Og så ble jeg liten. Jeg ble fire  år. Da kjente ikke du meg. Ikke pappa  heller. Og ikke mormor og morfar. Ingen kjente meg! Og så ble jeg tre år og da flyttet vi til Lillehammer. Og så ble jeg fire år og da flyttet vi hit vi bor nå.

3 kommentarer:

Anonym sa...

RÅÅÅÅÅÅÅÅKULT:))))))

Grete sa...

Tid er en vanskelig ting, og unger ser ut til å ha forstått mer av det enn voksne. Tid handler om opplevelser, akkurat som T forteller.
Et spørsmål er dine svært morsomme/interessante betraktninger, fantasi fra din side, eller barnets (og din) presise replikveksling, eller har du omskrevet dem.
Uansett synes jeg du er råbra!
Håper mange leser bloggen din. Du skriver godt!!!

Grusomme Marit sa...

Heisann, og tusen takk for ros! Man kan finne på mye moro med tiden, ja. Alle innleggene her er basert på faktiske samtaler, men siden jeg ikke har med meg båndopptager til enhver tid, blir noe av det rekonstruert i forhold til min hukommelse. Så det er mulig jeg har omskrevet det litt, men forsøker å holde meg til det som faktisk ble sagt.