Søk i denne bloggen

fredag 28. januar 2011

Barneperspektiv.

Jeg føler ganske ofte at livet mitt er kaos. Noen ganger trives jeg med det, men andre ganger ønsker jeg meg ikke annet enn orden og struktur. Da drømmer jeg gjerne at jeg henger langs en veldig bratt skrent og klamrer meg fast til for eksempel en gresstust, og at jeg når som helst kan falle ned i usikkerheten. Eller så kan jeg drømme at jeg står midt i en endeløs trapp og er skrekkslagen fordi jeg ikke tør å bevege meg hverken oppover eller nedover. I fremtiden håper jeg på at jeg kan drømme litt mer som T.

T: Jeg drømte at jeg fløy.
M: Oj, var det deilig?
T: Ja, jeg bare suste avgårde!
M: Kult.
T: Og jeg ble ikke redd. Jeg bare smilte!
M: Så fint.
T: Jeg smilte bare, og tenkte at "jeg synes det er så gøy!".

2 kommentarer:

wrolf sa...

HERLIG perspektiv, det der du;)

Grusomme Marit sa...

Absolutt! Noe å strekke seg etter.